Gjengroing av kulturlandskap.

I det naturvitenskapelig tidsskrift, Ottar, fra Tromsø Museum - Universitetsmuseet,
kan en lese om gjengroing av kulturlandskapet. Noe av innledningen i hefte, skrevet av hefteredaktørene Steen Jacobsen og Hans Tømmervik, gjengis her. Det er også verd å nevne at Den europeiske landskapskonvensjonen gir grunnlag for lokalt å starte ulike tiltak for å gjenreise landskapet og for å stoppe gjengroingen. 

Mange kulturlandskap og naturtyper i Europa er i ferd med å forsvinne. Det skyldes blant annet endring i jordbrukets drifts-former i løpet av de siste 50 til 100 år. Både jordbruk, skogbruk og reindrift har påvirket landarealene våre i stor grad. Særlig har jordbruket over flere tusen år formet mye av det landskapet vi kjenner. Landskap tilknyttet jordbruket så tidligere ut som et lappeteppe, med små teiger av åker og eng iblandet elementer som beitebanker, åkerholmer, steingjerder og store trær. I dag er det gjengroing eller store, sammen-hengende arealer som tar over. Gjengroing av kulturmark og gårds- og beitemark øker og gjør at deler av landbrukets kulturlandskap blir mindre visuelt attraktivt.

Mye av den utmarka mange oppfatter som uberørt, er skapt gjennom lang og kontinuerlig bruk gjennom beiting, slått, brenning og høsting av lauv på trærne. Verdifulle landskapstyper og viktige leveområder for planter og dyr er skapt av beiting og sanking av ulike typer vinterfôr. Slike driftsformer har bidratt til variasjon i norske landskap, blant annet ved å gi gunstige betingelser for mange planter og dyr. Også reindrift sommerstid har påvirket vegetasjonen, særlig på fjellet og langs med kysten av Nord-Norge. Kulturpåvirkede landskaper er i stadig forandring, ettersom bruken av dem endrer seg over tid.

I en rapport fra 2006 konkluderte Riks-revisjonen med at norske verneområder forvaltes for dårlig. Det er særlig kultur-påvirkede områder, med kulturminner og biologisk mangfold, som er utsatt. Norsk rødliste for truede arter viser at mer enn 25 prosent av de truede artene er knyttet til kulturlandskapet. Artenes overlevelse er altså betinget av en eller annen form for menneskelig bruk.

Mange har hevdet at den pågående gjengroingen er en trussel for natur- og kulturlandskapet, bosetning og turisme. For å få svar på dette lanserte vi det tverrvitenskaplige prosjektet Coastal landscape changes at the top of Europe: Threats and opportunities for maintenance, restoration and development (Top-Coast). Prosjektet ble finansiert av Norges forskingsråd under programmet «Landskap i endring», og hadde som formål å kartlegge endringer i kystlandskapet i deler av Vesterålen og Lofoten. I tillegg skulle prosjektet analysere og evaluere effektene av disse forandringene på natur- og kulturmiljøet, klarlegge muligheter for vedlikehold og restaurering av landskapet, samt vurdere betydningen av slike endringer for turisme og andre næringer. 

Kan temaet "gjengroing av øya" vekkes opp for debatt igjen ?
Effekter på fuglefaunaen som følge av gjengroing ?
Gjengroing av kulturminner og historier ?
Konsekvenser for turisme og friluftsliv ?
Hva med illtuer og andre botaniske plager ?