02.08.1945. Vi lengter hjem

Det skal nok bli liv igjen i fiskeværet bare vi får tak over hodet

Tufjordfisker på  Tønsbergvisitt.

Fisker Bjarne Jacobsen fra Tufjord var på den siste båten som forlot fiskeværet da tyskerne og de hjemlige nazister jaget folk fra hus og hjem der nord. Nu er han i Tønsberg for å orientere innsamlingskomiteen om hvad som først og fremst trenges for at fiskerne kan vende tilbake og gjenoppta sitt arbeide.

Vi lengter tilbake

-- Tiltaket med innsamling i Tønsberg vil skape glede blandt alle tufjordinger, sier han. Hver gang vi åpner en avis,
er vi spent på å se om det er noe nytt om gjenreisningen i Finnmark.

-- Dere lengter selvsagt tilbake?

-- Ja, det skal være sikkert. Vi trenger tilbake til hjemlige trakter for å ta fatt fra grunnen av. Tross all den vennlighet og hjepsomhet vi møter her sørpå, føler vi oss overflødig fordi vi ikke kan drive vårt egentlige yrke.

Tufjord -- slik det var

Vi ber Jacobsen fortelle litt om fiskeværet og får høre at der var ca. 150 innvånere fordelt på omkring 30 våningshus. Tufjord var i sin tid Vest-Finnmarks største fiskevær, men i de senere år har belegget svingt endel, efter som det har vært Øst- eller Vestfinnmarkfiske. Store fiskebruk - med pakkhus, trandamperi og salterie preget fiskeværet. Enkelte av bygningene var nye og helt moderne, gjenoppført etter en voldsom storflo som anrettet store skader. Dessuten hadde fiskeværet to forretninger, et stort skoleinternat og fiskerhjem under indremisjonens bestyrelse. De fleste oppsitterne hadde fjøs med plass til et par kuer og noen sauer. Havnen er ypperlig, og i normale tider var det derfor et yrende liv i Tufjord med hundrevis av tilreisende fiskere og farkoster. På hvert av brukene blev det i sesongen tilvirket opptil 40 - 50 000 kg fisk daglig. Og sesongen var nesten året rundt, vinterfiske etter torsk, loddefiske om våren og seifiske om sommeren og høsten.

-- Fortsatte fisket som vanlig i krigsårene ?

-- Stort sett. Minesperringer og drivminer skapte jo mye farer for oss fiskere. En skøyte fra Rolvsøya fikk en mine i garnene, seks unge fiskere strøk med. Når nordvesten satte inn, drev miner i massevis på land, det smalt både dag og natt. Men vi hadde det da nokså bra inntil ifjor høst.

På vei sørover mens bålene lyste fra brennende fiskevær.

-- Når kom det første varsel om tvangsevakuering ?

-- I begynnelsen av november ifjor. Vi trodde ikke på det til å begynne med. Men en dag fikk vi høre at tyskerne hadde satt fyr på et hus på en annen kant av øya og da skjønte vi at det var alvor. Dagen etter kom det båter fra Hammerfest for å hente oss. Det var en tung plikt for oss da vi slaktet ned husdyrene før vi drog. Den 11.
november gikk ferden fra Tufjord. Vi var 15 mennesker på min båt, deriblandt 7 barn og en kone på 75 år. Vi prøvde å få meste mulig med oss, men vi var jo ikke riktig oss selv, og mange hadde vel en følelse av at det bar mot slutten. Vi så røken fra Mafjordhavn og på veien sørover lyste fiskeværene Sørvær, Breivik og Loppa som uhyggelige bål i vintermørket. Vi slapp å se våre egen hjem bli svidd av. Men vi vet at det ble gjort på grundig vis. Siden fikk vi høre at 13 mennesker fra Rolvsøya hadde gjemt seg i en berghule tross de tyske truslene. Den 7. mars iår blev det født et barn i hulen. Den 11.mai fikk de greie på at det var fred.

Noen som er vendt tilbake

-- Er det noen beboere i Tufjord for tiden?
-- Ja, jeg har fått underretning om at min søster og svoger er reist tilbake. De fikk berget laksenoten og er i gang med fisket. De bor i en plankebu som de har spikret ihop, og slik tenker de å holde ut til i september.
-- Og alle de andre ?
-- Vi er spredt over hele landet.
-- fra Sørlandet og opp til Troms. Jeg bor i Arendal.

 Hvad som trengs i første omgang

-- Hvad er det som først og fremst trengs i Tufjord ?
-- Oppførelse av provisoriske kaier, brakker for fiskerne og arbeidere og hus for  tilberedning av fisk og damping av lever. Dessuten en butikk hvor fiskerne kan gjøre innkjøp. Det blir jo ikke snakk om deltagelse i seifisket iår, men vi håper det blir mulig å komme hjem til vinterfikset. Efter hvad jeg har hørt planlegger grosserer Nissen fra Hammerfest gjenreisning av fiskebrukene i Tufjord. De fleste storskøitene er i behold, mens mesteparten av småbåtene er gått tapt. Mange senket båtene sine på havnen, og det blir vel ei råd med å få dem opp. Får vi bare tak over hodet og mulighet for å ta fisken i land og tilberede den, skal det nok bli liv i Tufjord igjen, slutter Bjarne Jacobsen.

Det er en jevn og stillferdig fiskers beretning vi har hørt. Han taler på vegne av alle dem som lengter tilbake til det avsvidde fiskeværet for å skape sig en ny fremtid etter krigens ødeleggelse. La oss gi dem en handstrekning. Det haster.