Oppføringen av barakkene blir straks satt igang

Rapport fra Tønsberg-ekspedisjonens sekretær.

Vi bragte for en tid siden melding om at D/S “Rapid II”, som gikk herfra med barakker og utstyr til Tufjord, var kommet vel frem. Igår innløp melding fra sekretæren i komitèen, hr. Thor Evensen, som selv er med oppover, og han forteller i sin beretning at arbeidet med lossingen er i full gang. Dette arbeidet blit i stor grad vanskeliggjort derved at “Rapid II” er for stor til å komme helt inn til kaien, slik at utstyret og lasten forøvrig må omlastes på mindre fartøyer, som så bringer det til land. Tre fiskeskøyter er engasjert med dette, og i alt ca. 20 tufjordinger. De tunge barakklemmer må bæres frem dit hvor de skal benyttes, da man ikke har noen lastebil til disposisjon. Det finnes nemlig ikke på stedet -- ikke engang en hest, efter hvad vi forstår av rapporten. Evensen har forøvrig ikke inntrykk av at stedet er så rent “dødt”. En liten forretning med tilhørende fiskebod er allerede satt op, og innehaveren av denne har også greit å innrede en liten leilighet for sig og sin familie. De matvarer som denne forretningen har å selge, kommer i alt vesentlig fra engelske lagre. Videre er opført en liten barakke som eies av to familer. Den er imidlertid så dårlig at den sannsynligvis blir overlatt som lagerrom, når “Tønsberg-barakkene” er kommet op. De to familier det her er tale om har også med sig en del husdyr, bl.a. tre kuer, et par kalver og noen høns. Likeledes har to sauer og en gjeit greid overvintringen under de vanskelige vilkår.

Om stedet forøvrig forteller sekretæren at det ligger inneklemt mellem høie fjell, men havnen er meget god, den ytre såvel som den indre. Den indre havn kan imidlertid ikke romme større fartøier enn ca. 600 tonns skib. Langs fjorden er oparbeidet en meget brukbar kjørevei, men efter rapporten å dømme kand et ikke være noen trafikk å regne for på den ennå. Telefon- og telegrafforbindelsen er ennå ikke bragt i orden, men det er håp om at telefonlinjen til Ingøy raido med det første kansettes i brukbar stand, slik at stedet får en bedre og sikrere forbindelse med utenverdenen enn hvad tilfellet nå er. Det eneste man har å holde sig til av kommunikasjoner er en postbåt som anløper en gang i uken.

Arbeidet med lossingen antas å være avsluttet ene av de første dager, og man vil umiddelbart gå i gang med opføringen av barakkene, Tufjordingene er meget begeistret og takknemlige for den hjelp de har fått fra Tønsberg, og går inn for gjenopbyggningen med liv og lyst.