Tufjordkomitèen kom et langt skritt mot målet. Innsamlingskassen økte med nesten 7,800 kroner.
Lørdag aften var Tønsbergs borgere stevnet til torvs. Det var Tufjord-komitéen som kalte på folket. Den vilde gi en aften til glede for Tønsberg og til gavn for Tufjord. Denne tosidige oppgaven ble løst lekende og lett. Takket være det faktum at de to polene på stevnet, komitéen og tønsbergenserne, strakte seg så langt at kontakten ble sluttet — og holdt. Komitéen arbeidet — tønsbergenserne ydet, hele kvelden.
Da folkefesten ble åpnet ved 20.30 tiden, var Torvet fullt. Anslagsvis kunne det være ca 4000 mennesker til stede.
Det var en svært broket forsamling. Gamle og unge, nordmenn, bare gode, og utlendinger. Et kosmopolitisk selskap. En hadde den herlige føleslen av å kunne slynge et nonchalant “Oh yes” ut i luften — og være sikker på at en ble forstått.
Alle gatene som førte til Torvet var sperret. Ikke med maskuline skikkelser og bryske blikk. Nei, Tufjordkomitéen hadde psykologisk sans. Unge, fagre møer
med brune legger og glitrende smil var det folk måtte forbi. — Hvem gir ikke en skjerv i slike situasjoner ?
Torvet var kranset av flagg og vimpler i de norske farvene. Et syn som alltid et like vakkert.
Torvbelysningen var forsterket. Og det på en slik måte at da lampene ble tent utpå kvelden, lød et henrykt Ah! fra folkemassen. Og lyktene dannet med sine tusener Watt et tak over Torvet. Et tak som skjermet mot synet av de dystre, regntunge skyene som svevet på den mørke augusthimmelen og strevet med å holde — tårene tilbake. For på Torvet skulde gleden få gå sin glade gang uhindret fra værgudenes side så det ut til.
En lastebil fungerte som podium. – Med piano på planet. Så slapp de å løfte det ned, slodet oss. Men senere skjønte vi at de som ledet hele Folkeballet, gjerne hadde flyttet pianoet 50 ganger opp og ned på gaten og bilplanet, om det hadde vært til nytte og gagn, for Tufjord. Det var ingen fellesferie der i gården.
Underholdningen ble besørget av en liten håndfull unge gutter. Det var to blad Asplin og det var Kleven og Sjøberg og så var det lille Anders.
Også kringlene! Det gikk på umpa og kringler i samfulle 4 timer. En lettere overslag gir som fasit: 19 Kringler naturligvis. De ble loddet ut. Igjen luftet Tufjords
offisielle uekte fedre sin psykologiske intuisjon. – Kringlene tiltaler maven. Og veien til mannens hjerte går den ruten. Og lommeboka ligger tett opp til dette hjertet. Det er altså én innfallsport. Men de offisielle, uekte slår til frontalt angrep på samme tid. Det er det geniale. De slapp løs 20 hjertestormere av bachfish-typen med loddbøker, mens speaker Aas messet: Kringle, kringle i mikrofonen. Resultatet var en eneste ting: 3 250 kroner. Men det må sies å være flott. Vi erfarer senere at det ialt kom inn mellom 7 500 á 8000 klingene og raslende kroner. Slå den !
Ut på kvelden punkterte podiet ! Tønsberg kommunes ordfører Knut D. Christiansen innledet den mer alvorlige åpningen av Torvballet med tale.
Han uttalte at det var et dobbelt formål tønsbergenserne kunne samles om den kvelden. For det første var det slutt på krigen. Japan hadde fått sitt og fått nok. Noe en unte dem. Tyskerne var grunnen til det andre formålet. Med den avbrente jords politikk hadde de for en gangs skyld ikke gjort noe som var “billig und schlecht”. I Finnmark hadde gjort “godt” arbeid. Taleren sa at Tønsberg hadde vært makeløs heldig. Derfor pliktet tønsbergenserne å gjøre hva de kunne for tufjordingene. Det var kvinner og barn fra Tufjord spredt over hele landet. For å hjelpe disse og også yde hjelp til gjenoppbyggingen av det herjede fiskeværet, hadde Tønsberg kommune gitt 25 000 kroner. Privat hadde komitéen samlet inn 60 000 kroner. Men målet var 100 000 kroner. Som skulde bli nådd: Det som først og fremst måtte gjøres, var å skaffe tufjordingene tak over hodet. Foreløbig hadde en 7 tidligere tyske barakker, d.v.s. lemmene til disse. De var gratis, og transporten ble bekostet av staten. Men det var så mye annet som måtte skaffes for å gjøre barakkene beboelige. Vinduer, dører, taktekking for å nevne noe av det taleren regnet opp av det utvendige utstyret. Til det kom så innvendig utstyr av alle slag. En kunne bare tenke på leilighetene hjemme, så ville en forstå hva som skulde til, når alt manglet.
Et stort problem var også brensel og beslysningsmidler. Når en tenker på at tufjordingene må benytte kunstig lys døgnet rundt allerede i november, vil en forstå hva det betyr for dem. Komitéen hadde skaffet en byggeleder fra
Finnmark til å ta seg av oppsettingen av barakkene. Han skulde få med en sekretær fra komitéen. Taleren garanterte dem som handlekraftige folk. Taleren satte så en litt endret parole, som hjemmefronten hadde brukt i sin kamp, opp som motto for Torvballet. Parolen: “Vær sterk, gjør andre sterke” ble mottoet: “Vær glad, gjør andre glade”
Taleren sluttet med oppfordringen om ikke å spare på halvsålingene. Og en måtte ikke la det bli knirk med Tufjordhjelpen, men gi villig etter evne. Tønsbergenserne
skulde vise at de kunne svinge opp.
Som et meget velplassert punktum for talen, spilte Janistjarkorpset Tønsbergsangen. Som ingen sang, merkelig nok.
Lærer Einar Aas presenterte så pappa og mamma Tønsberg for adoptivbarnet Tufjord. Han fortalte at det befant seg på Rolvsøy, 60 km. nord for Hammerfest. Været besto av 30 våningshus før krigen. Fiskerne drev gjerne med et lite småbruk ved siden av det vanlige yrket. Der hadde de en ku eller to og noen sauer og geiter. Stedet hadde også et skoleinternat og et fiskerhjem. Begge deler hadde de nøysomme tufjordinger selv reist. Videre var det 30 rorbuer for fremmede fiskere og 5 store fiskebruk. Utstyret var helt moderne. Noe som en forstår, når eksporten fra Tufjord var 40 — 50 tusen kg. fisk pr. dag i sesongen. Fiskeværet var ett av de største i Finnmark, med et ustanselig liv året rundt. I 1936 ble stedet herjet av en stormflo, som ødela alle kaiene. Men allerede året etter var disse, så vel som brukene som ble ramponert, istand igjen. Den 11. november i fjor kom stormflo nr. 2. Det var tyskerne. All bebyggelse ble brent ned, men de to største kaiene var uskadd. Noe som tyskerne rettet på i februar i år. Stedet kunne ikke engang sammenlignes med en kirkegård, for til og med kapellet var jevnet med jorden. Etter evakueringen var det bare 13 mennesker som holdt stand der oppe. De levde i hulser og lignende og hadde det dårlig med mat. Tross all nød greide en ny tufjording å karre sig til verden i mars i år. Og 4 familier er alt i gang der på stedet. De bor i telt og skur av vrakrester. Noe som viser hvilke ukuelig folkeferd de er. Taleren konkluderte med at det altså ikke var hjelp til menneser som sitter og venter, den hjelpen Tønsberg vil gi dem.
De to talene om Tønsbergs hjelp og Tufjords nød ble samlet i enheten fedrelandsangen “Ja, vi elsker dette landet.” Og nå var det mange som sang.
Og så begynte feste på Torvet. Janitsjarkorpset åpnet med en vals. Den ble sagt å være smektende. Nå ble ikke Torvet et bølgende hav av hoder i valserytme, sånn med et trylleslag, — Langt fra. For Jens Tønsberg er like sindig som faren Ola Nordmann. Dessuten har vi 5 års trening i ikke å la oss rive med i et blunk. Og så er vi nå ikke vant til sånt noe som torvball. Alt må læres. Men Jens Tønsberg lærer fort. Etter å ha druntet og tenkt og trampet takten en times tid, dannet det seg flere slett ikke små “dancing settlements”, som speaker Aas kalte det; så treffende. Riktignok var det alltid en mur ikke-dansere rundt dem som gned sålene mot asfalten. Så det var ikke alltid lett å holde takten og damen i trengselen. Noen taktløshet i den forbindelsen, sånn utenom den rytminske, var det ikke. Så god var stemningen. Helt i fordragelighetens og samkjenslens velskolerte ånd.
Det gikk på vals og swing og tango og reinlender og alt det der. De unge likte swing og vals, de eldre likte mest vals.
Det er sagt at der en ønsker at ingenting blir gjort, der oppnevner en komitéer. Det er en dogme som ble gravlagt lørdag aften med Tufjordkomitéen som marskalker. For det resultatet disse menn og kvinner drev Torvballet til, med hensyn til hjelp til det tapre Tufjord, var uforlignelig. Et resultat som er Tønsberg verdig.
TiT
Tufjordkomitéen meddeler at det nøyaktige beløp som kom inn ved tilstelningen på Torvet lørdag er kr. 7 770,95 – et resultat som komitéen er særdeles godt fornøyd med.