På hjemmesiden til Fylkesmannen i Finnmark kan vi lese:
Stormyra – Stoppelfjorden
På oppdrag fra Miljøverndepartementet har Fylkesmannen utarbeidet et forslag om vern av myrer og våtmarker i Finnmark. Verneforslaget sendes nå på høring.
Vi gjengir her den delen av forslaget til verneplanen som omhandler Stormyra – Stoppelfjorden på Rolvsøy.
Område 13: Stormyra-Stoppelfjorden, Måsøy kommune
Kartblad N50: 1936-I/IV
Vernekategori: Regional verdi
Areal: 8,8 km2
Berørte eiendommer: 2/1, 2/1/22, 2/1/28, 2/1/32, 2/5, 2/6, 2/9, 2/32, 2/53, 2/75, 2/166, 2/168
Beliggenhet
Det foreslåtte verneområdet ligger på Rolvsøy i Måsøy kommune. Området strekker seg fra Stormyra i nord til Stoppelfjorden i sør. Vestligste punkt er Valfjordnæringen. Gargofjellet er østligste avgrensning.
Verneverdier
Stormyra mellom Valfjordbotn og Nordhamna kan betraktes som en av de nordligste oseaniske høymyrer i Norge. Myra har en viss hvelving. I sentrum av myra fins større partier med ombrogen vegetasjon. Myra har ikke velutviklete ringformede høljestrukturer med åpent vann, men grunne, næringsfattige, vegetasjonsdekte høljer finnes sporadisk. Fugletuer er tallrike i sentrum av myra. Her finnes arter som generelt sett ikke er knyttet til myr, som for eksempel knopparve, strandsmelle, setersyre, ryllik og sauesvingel. De ombrogene partiene er tuete og domineres av torvull, molte, fjellkrekling og kvitlyng. I de grunne høljene vokser mye duskull, myrhatt, flaskestarr. Dystarr står spredt. Deler av Stormyra viser overgang til hei. Heiene i området har en artsrik flora. Reinrose,
fjellsmelle, fjellkvitkurle, grønnkurle, rukkevier og flekkmure er arter som dominerer i området. Heiene har også et tykt lag av lav, en indikasjon på fravær av beiting fra rein (Bjerke et. al 2005).
Bekkene som omkranser Stormyra har en artsrik vegetasjon på vollene. Sølvbunke er til dels dominant, men antall andre busker, stauder, urter og graminider er høyt. Bl.a. vendelrot, sibirgraslauk, kjeldemarikåpe, skogstjerne, grønnvier, sølvvier, lappvier, ullvier, bleikvier, ballblom, myrfiol, fjelltimotei, hårfrytle, seterfrytle, geitrams, korallrot, fuglevikke, finnmarkssiv, flekkmarihand og kjeldeurt er registrert. Selve bekkefarene har til dels tette bestander av elvesnelle, bekkeblom og bukkeblad (Bjerke et. al 2005).
I sentrale deler av det foreslåtte verneområdet fins flatmyrer som er noe påvirket av grunnvann. De er i stor grad høystarrmyrer dominert av flaskestarr med innslag av kvitlyng, småtranebær, småbjørneskjegg og dvergbjørk. Mykmattene består hovedsakelig av duskull, dystarr og myrhatt, med spredt innslag av smalsoldogg. Spesielt rundt Sandfjordvatnet finnes en del sumpvegetasjon. Vannet er omkranset av flere belter med sumpet vegetasjon og flaskestarr, duskull og elvesnelle danner hvert sitt belte utover i vannet (Bjerke et. al 2005).
I søndre del av verneplanområdet finnes det fuktige partier med en viss tilførsel av næringsrikt sigevann. De fleste partiene tolkes som sig, men enkelte er bakkemyrer. Disse kjennetegnes ved krattbevokste rikmyrer med myrtevier eller middelsrik fastmattemyr uten myrtevier. Karakterarter er myrtevier, særbustarr, gulstarr, hårstarr, slirestarr, fjellfrøstjerne, bjørnebrodd, myrsaulauk, gullris, svarttopp, lauvtistel, fjellfiol og dvergjamne (Bjerke et. al 2005).
Delområdet sør for Stoppelfjordvatna har ingen myrer eller våtmarker, men en artsrik flora på sanddyner, bl.a. med en av verdens nordligste kjente forekomster av raudflangre. Lignende områder finnes også mellom Stormyra og Nordhamna (Bjerke et. al 2005).
Området er særlig rikt på hekkende fugl. Storlom (VU), smålom, stjertand (NT), lappspove og hettemåke (NT) er registrert hekkende. Av vadefugler finnes store tettheter av steinvender, sandlo, småspove, enkeltbekkasin samt kolonier av rødnebbterner. Tidligere registreringer viser hekking av svarthalespove (EN) (Bjerke et. al 2005).
Kulturminner i det foreslåtte verneområdet
I det foreslåtte verneområdet er det registrert flere kulturminner, både fra eldre og nyere tid. I bunnen av Stoppelfjord er det registrert en sjøsamisk boplass med først og fremst gammetufter, men også en beingjemme, dyrkingsspor samt en del groper av ulik karakter. Av disse vurderes tre av gammetuftene og dyrkingssporet til å være av nyere tid. De resterende kulturminnene er over 100 år og automatisk fredet. De ikke-freda kulturminnene anses til å være en naturlig del av kulturmiljøet i Stoppelfjord. Rett nordøst for den sjøsamiske boplassen er det registrert syv tufter fra yngre steinalder samt en gammetuft fra nyere tid. Utover dette har vi ingen opplysninger om samiske
kulturminner innenfor det planlagte verneområdet. Potensialet for funn av hittil ukjente samiske kulturminner innenfor det planlagte verneområde er noe usikkert (Sametinget 2009).
Reindriftnæringas bruk
Formelt fellesbeite for reinbeitedistrikt 16-Karasjok Vest/ Kárášjoga oarjjabealli, men i dag ingen reindrift på Rolvsøy. Historisk sett har området ikke vært reinbeite.
Turistgamme
På grunn av nedleggelse av det eneste gjenværende fiskebruket på Rolvsøy i Måsøy kommune, ble det etablert en gruppe fastboende på øya som kjøpte deler av bruket, med mål om å skape nye arbeidsplasser, både knyttet til småskala matproduksjon av lokale råstoffer og turisme. I denne forbindelse ble aksjeselskapet IzzaNova A/S dannet og majoriteten av eierne er bofaste på Rolvsøy. IzzaNova A/S ønsker å bygge en turistgamme i bunnen av Stoppelfjorden. Siden dette er et område med samiske kulturminner har Sametinget satt vilkår/betingelser for byggingen: Plasseringen av gammen bør være så nær fjellfoten (av høyden 127 moh.) som mulig og gammen bør
oppføres mest mulig etter gammel sjøsamisk byggemåte som også helst er lokal representativ. Oppføringen må ikke føre til ødeleggelse og skjemming av kulturminnene gjennom for eksempel etablering av stier/ tråkk over kulturminnene. Informasjon om kulturminnene og kulturminneområdet bør være tilgjengelig og kulturminneområdet bør skjøttes i framtiden slik at skader og skjemming unngås. Inngåelse av avtaler angående informasjon, skjøtsel og vedlikehold mellom kulturminnemyndighet, tiltakshaver/grunneier samt eventuelt Måsøy kommune. Sametinget kan gå inn for omsøkte tiltak dersom disse vilkår oppfylles.
Påvirkning/inngrep
Fylkesveg 151 går gjennom området sør for Stormyra. Kraftlinjer berører det foreslåtte
verneområdet på tre plasser: i nordenden, på tvers av det foreslåtte verneområdet nord for
fylkesveg 151, på tvers av det foreslåtte verneområdet sør for Solumvatnet, samt ved områdets østligste punkt. Torvuttak med tilhørende kjørespor nord for Valfjordbotn. Stormyra er grøftet (men ikke oppdyrket) og det er usikkert hvordan dette har påvirket myra. Spor etter tidligere hytte (2/1/32) rett nord for Storvatnet.
Innkomne merknader
Ingen innkomne merknader ut over fra IzzaNova.
Merknader fra Fylkesmannen
IzzaNovas planer for opplevelsesturisme med en turistgamme i Stoppelfjorden er fulgt opp med to søknader om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel. Første søknad ble avslått. Andre søknad på annen lokalitet ble også avslått, men senere innvilget av kommunen etter klage fra IzzaNova. Saken er i skrivende stund ikke avklart da Fylkesmannen som sektormyndighet for miljø og friluftsliv vurderer å påklage dispensasjonen. Verneforslaget innebærer et forbud mot nye bygninger i området.
Lokale tilpasninger av vernebestemmelsene
Fylkesmannen foreslår forbud mot jakt på våtmarksfugl, men ellers ingen restriksjoner på jakt, fiske, fangst og bærplukking. Det foreslås heller ingen restriksjoner på uttak av duodjimaterialer. Fylkesmannen har ikke kjennskap til behov for vedhogst i dette området, og det foreslås forbud mot hogst. Bålbrenning med tørrkvist eller medbrakt ved vil være tillatt. Motorisert ferdsel på riksveg 151 og i sjø blir som i dag, og det åpnes også for oppgradering av vegene.
Hele dokumentet i PDF format finnes nederst på denne siden her
Forskrifter om fredning av Stormyra-Stoppelfjorden naturreservat på Rolvsøy finnes på sidene 133, 134 og 135 i samme dokument.