Velsigna du dag over fjordan, velsigna du lys over land
Velsigna de evige Ordan, om håp og ei utstrakt hand
Verg dette lille du gav oss, den Dagen du fløtta oss hit
Så vi kjenne du aldri vil la oss forkomme, i armod og slit
Vi levde med hua i handa, men hadde så sterk ei tru
Og ett har vi visselig sanna, vi er hardhausa vi som Du
No har vi den hardaste ria, vi slit med å kare oss frem
mot lyset og adventsti’a, d’e langt sør tel Betlehem
Guds fred over fjellet og åsen, la det gro der vi bygge og bor.
Guds fred over dyran på båsen og ei frossen og karrig jord
Du ser oss i mørketidslandet, du signe med evige Ord
husan, og fjellet og havet, og folkan som lever her nord!