Overfylt hus, høy stemning og 2665 kroner til innsamlingen
Tufjordkomitèens oppfordring om å møte mannsterkt frem til matineen i Tønsberg Kino igår, var ikke forgjeves. Lenge før matineen skulde begynne, strømmet publikum inn, og da Furulunds orkester åpnet programmet med “Opp med dampen” var kinoen overfylt.
Einar Aas ønsket på vegne av Tufjordkomitèen velkommen, og beklaget på en pen måte at ikke entreen var satt høyere. Publikum fikk allikevel anledning til å kvitte seg med flere penger, som Aas sa, idet noen søte damer gikk rundt og solgte lodder. At det kom så meget inn, kom vel av at ingen kunde la være å kjøpe lodder når de smilende unge damer kom med sine loddbøker.
Victor Steen Karlsen som var ansvarshavende for underhodningen, åpnet med en bra fremført prolog om Tufjord. Den samme herre sørget også hele tidenfor å holdepublikum underrettet om hvordan det gikk med landskampen Norge – Danmark. Særlig da Norge ved pause ledet 2 – 1 stod jubelen høyt i taket. Som konferansier er det vel ingen i Tønsberg som kommer opp mot ham. Han har stadig nye og morsomme påfunn.
Etter Steen Karlsens prolog gikk det slag i slag. Den første del av programmet var viet den meget alvorlige kunst, og vi hørte da først en trio bestående av Parnemann, Klovholt og Lunde som helt strålende spilte “Romanse”, “Wärmlandsvisen”, Solveigs sang og til slutt Hyldningsmarsj.
Deretter sang Odd Madsen, akkompagnert av Pauline Hermansen, “Sol på havet” og “Når fjordene blåner”. Han har en meget behagelig stemme, og høstet stor bifall.
Gerd Jørgensen (som for tiden leser med Einar Sissener) leste “Vann” av Reiss Andersen, og “17. ami 1940” og “Vi har Norge bak oss” av Nordahl Grieg. Til å begynne med var hun svak i stemmen, så de som satt langt bak hadde vanskelig for å høre, men det ble snart bedre slik at publikum fikk høre de vakre diktene som ble bra fremført.
Kurt Hammer fremførte deretter “Rød flammer himmelen over Hålogaland” av Leif S. Rode. Det var en varm hyllest til folket der nord som har gjennemgått så meget vondt i krigens år.
Et mer muntert innslag i programmet fikk man da Erik Ring-Olsen spilte “Fjellslått” av Edv. Grieg. Vi følte oss med ett hensatt til fjellet, og formelig opplevde påny den hygge og stemning man får på en fjelltur.
Først da klappsalven brøt løs, kom vi tilbake tilden grå virkelighet. Da varmen i lokalet begynte å bli uutholdelig, var arrangørene heldigvis så fornuftige at de lot publikum få en pause, for deretter å sette igang med litt letter underholdning med Furulunds revyskuespillere i spissen.
De første somvar i ilden, var en rytmekvartett, bestående av Borge, Rosenblad, Langemyhr og Olsen. At musikken falt i god jord, var ikke vanskelig å se på ungdommen, som hadde vanskelig for å sitte stille da de mest kjente melodiene ble spilt. Stor lykke gjorde også “De tre songboys”, Aspelin, Reine og Karlsen. Deretter fulgte “Swingpjatter” med Edgar Karlsen og Edgar Røed, “Forandret i byen”, Harry Sørensen, “Lyrikeraften” (den begynner å bli temmelig gammel) med Kurt Hammer, “Høst”, Erna Fossum, “Akk o ve”, med Ragnar Røed, “Lang og rar” av de to ungutter Per Asplin og Ragnar G. Disse karene kommer vi sikkert til å høre mere av.
Arne Trulsen, Marius Gundersen og Harry Aørensen ble populære på “De tre desperados”, men både den og Marius Gundersens stumsketsj “Vestfoldbanen” er av de eldre ting. Arne trulsen var morsom i “Avisgutten” og “Brix” har all ære av musikken til “Den nye melodien” som han selv sang.
Sverre Kleven som har vært i Sverige i en tid sang en svensk vise, og en sang til Norge som han selv har forfattet.
Den siste post på programmet var “Hirdmenn”, hvor Edgar Karlsen, Ragnar Røed og Harry Sørensen troppet opp i hirduniform og minnet oss litt om den gang hirden var “De store gutta”.
Alle de opptredende gjorde sine saker til publikums store tilfredshet, og det er vanskelig å fremheve noen spesielt. Det som gjorde mest lykke i revyprogrammet var vel “Swingpjetter”, “Hirdmenn”, “Akkurat sånn” og “Akk o ve”. Ellers var programmet bra oppsatt, og Tufjordkomiteen og Victor Steen-Karlsen har all ære av arrangementet.
Publikum var også meget flinke da matineen netto innbragte kr. 2665,78 som monner godt i innsamlingenm til våre nødstedte landsmenn i Tufjord.
Kn.
En takk til aktørene
De opptredende på matinèen i går fortjener en særlig og dyptfølt takk, først for det løft de tok for sine nødstedte landsmenn oppe i Tufjord, men naturligvis også for sine utmerkede ydelser, hver på sitt felt.
Vi vil ikke her komme med noen kritisk vudering, den kommer sikkert annet sted i bladet.
Uten å gå noens ære for nær må vi få lov å rette en spesiell takk til våres alles Edgar og Ragnar, som utvilsomt har hatt en masse å gjøre for å bringe det flott arrangementet så vel i havn, med god hjelp av Steen Karlsen, som også skal ha en særlig honnør og takk, har hatt en masse å gjøre for å bringe vår beste takk til publikum, som agerte mere direkte, iallefall med hensyn til den økonomiske side ved matineen, som jo var en nokså temmelig viktig side. Vår grenseløse takknemlighet omfatter ikke minst kinobestyreren, fru Thorstensen, som så elskverdig ordnet “de lokale forhold” og naturligvis også den stab av søte unge damer som effektivt bragte høsten velberget i hus. Vår hjerteligste takk til dere alle.
Tufjordkomitèen