Med virkning fra 1.7.2009 innførte stortinget ny plandel til plan- og bygningsloven som innebærer bl.a følgende:
-
- Det er innført en klar formålsbestemmelse om at all planlegging etter loven skal sikre grunnlaget for samisk kultur, næringsutøvelse og samfunnsliv er et viktig framskritt. Samisk utmarksnæring sammen med reindrift omfattes naturlig av dette.
- Sametinget er gitt innsigelsesmyndighet i alle arealplaner som kan ha vesentlig betydning for samisk kultur og næringsutøvelse, noe som muliggjør en reell samisk innflytelse for sikring av det samiske naturgrunnlaget. Denne bestemmelsen innebærer at gjennomføring av konsultasjonsplikten etter ILO 169 art. 6 og retten til å delta i den offentlige forvaltningen ved bruk, forvaltning og bevaring av naturresursene etter ILO 169 art. 15(1). Ved å ha innsigelsesmyndighet må ikke planmyndighetene bare vurdere tiltakets virkninger på samisk kultur og næringsutøvelse (jfr. plan- og bygningsloven § 3-1 og Finnmarkslovens § 4 Retningslinjer), men de må også søke å oppnå enighet med Sametinget gjennom forhandlinger og mekling i de tilfeller Sametinget går i mot et tiltak ved å reise innsigelse. Sametinget har imidlertid ikke en absolutt nektingsrett siden den endelige avgjørelsen kan bringes inn til behandling i Miljøverndepartementet. Men Miljøverndepartementets sluttbehandling skal skje etter konsultasjon med Sametinget.
- Synliggjøring av reindriftas arealbruk i arealformålet LNFR («Landbruk, natur og fritidsformål, samt reindrift») ses også som viktig for å øke bevisstheten om reindrifta hos planmyndighetene. Dette vil være et bidrag til å styrke vernet av reindriftas arealer.
I tilknytning til dette er der utarbeidet og vedtatt følgende:
– Planveileder kalt «Sametingets planveileder», og
– Retnigslinjer kalt «Sametingets retningslinjer for vurdering av samiske hensyn ved endret bruk av utmark.
Les mer om dette på følgende nettsted: http://www.sametinget.no/Miljoe-areal-og-kulturvern/Areal/Sametinget-planveileder/Plan-og-bygningsloven
I dagens arealdel til kommuneplan for Måsøy kommune er utmarksarealene utlagt som LNF (landbruks, natur og friluftsområde). Kommunen skal, etter at de har godkjent Planprogrammet (etter framdriftsplanen nå i september), gå i gang med revisjon av arealdelen til kommuneplanen. Det sentrale spørsmålet blir nå følgende:
Vil sametinget, med bakgrunn i den kompetanse de er gitt av overordnede myndigheter, forlange at utmarksarealene på Øya også skal legges ut for reindrift, altså som LNFR-område?
Det vites at reindriftsnæringen lenge har prøvd, og fortsatt prøver å få Rolvsøya innlemmet i reinbeitedistriktet og utlagt som reinbeiteområde.
I dette revisjonsarbeidet må Rolvsøy Velforening være til stede og følge planprosessen.
Kan vi bli nektet fri ferdsel i utmarka på øya ?
“Ved å ha innsigelsesmyndighet må ikke planmyndighetene bare vurdere tiltakets virkninger på samisk kultur og næringsutøvelse (jfr. plan- og bygningsloven § 3-1 og Finnmarkslovens § 4 Retningslinjer), men de må også søke å oppnå enighet med Sametinget gjennom forhandlinger og mekling i de tilfeller Sametinget går i mot et tiltak ved å reise innsigelse. Sametinget har imidlertid ikke en absolutt nektingsrett siden den endelige avgjørelsen kan bringes inn til behandling i Miljøverndepartementet. Men Miljøverndepartementets sluttbehandling skal skje etter konsultasjon med Sametinget.”
Jeg har lest flere ganger gjennom det ovenfornevnte og mener å tro at reindriftsnæringen, med Sametinget som spydspiss, har skaffet seg stor kraft gjennom Sametingets innsigelsesrett i alle arealplaner som berører samiske beiteområder.
Selv om det står; “Sametinget har imidlertid ikke en absolutt nektingsrett..” så må t.o.m. Miljøverndepartementet konsultere med Sametinget ved sluttbehandling av en sak. Dermed mener jeg å tro at reindriftsnæringen sitter med begge ender og vil få det som de vil ha det når de vil.
Store Norske Leksikons definisjon av konsultasjon; “Spørre til råds. Rådføre seg med.”
Altså må Miljøverndep. rådføre seg med Sametinget. Og det er vel ikke mange som tror at Sametingets råd ikke vil bli tungt vektlagt.
Derfor, dersom øya blir utlagt som reinbeiteområde, vil kanskje befolkningen bli nektet å ferdes i utmarka i kalvingsperioden.
Vil vi ha det slik ?
Eller tar jeg feil ?
Rolvsøy er tenkt som beiteland for rein.
Ser på Facebook at Torgunn Olsen har vært på et kommunestyremøte hvor det ble orientert om den planlagte vindmølleparken i Snefjord. Parken vil krevet et relativt stort område som medfører at reindriftsamene taper beiteland. For å kompensere dette tapet er bl.a. Rolvsøy tenkt som erstatning.
Torgunn skriver også at Finnmark kraft vil komme til øya den 7. oktober for å holde et folkemøte .
rolvsøya som beiteland for rein
Tufjordbrygge sa for 14 dager siden ja til å huse formannsskapet i Måsøy,sammen med folk fra Finnmarkskraft, natta mellom 7 . og 8. oktober, med middag om kvelden. På strak arm sa vi ja, uten å vite hva tema for folkemøtet var. Sist reinbeite på Rolvsøya var aktuelt tema,var vi sterkt uenig. Holdningen til dette har ikke forandret seg. Som de dannede mennesker vi er, må vi holde oss til den avtalen som er gjort. Vi er imidlertid fortsatt like uenig i å gjøre øya til en passiv eiendom for næringsinterresser uten tilknytning til Rolvsøy. Dessuten,forskning viser at rein ikke plages av vindmøller når den beiter. Dette er et argument for å øke beitearealet,for en næring i motvind med store problemer med å få solgt det som produseres,til relativt høye priser. Hvorfor må vi igjen kobles til en næring i krise? For noen år siden sa et stort flertall av Rolvsøyas befolkning nei til sommerbeite for rein. Kommunen sa det samme. Måsøy kommune og Finnmarkskraft fisker nå i opprørt vann, og de vet det.
Kan dette være sant ??
Det er skremmende lesning og en skulle ikke tro at dette har hendt i Norge.
http://www.altaposten.no/lokalt/nyheter/article8335797.ece
Reinbeite på Rolvsøya
Hei folkens. Bare ta det med knusende ro foreløpig. NVE har på en måte «parkert» konsesjonssøknaden fra Finnmark Kraft (FK). I brev av 26.april 2012 fra NVE til FK er søknaden på ett vis bragt «tilbake til start». NVE ber om en oppdatert konsesjonssøknad og konsekvensutredning.
I nevnte brev skriver NVE bl.a:
NVE anbefaler i tillegg at følgende legges til grunn for konsekvensutredningen:
· Både positive og negative virkninger ved tiltaket skal belyses for relevante tema.
· Virkningene av nettilknytningen, adkomst- og internveier, oppstillingsplasser, bygninger, mellomlagring og kaier skal utredes for de utredningsteam som er fastsatt i dette programmet.
· Plantilpasninger, trasejusteringer og/eller andre tiltak som kan redusere mulige virkninger skal vurderes.
· NVE anbefaler at det i utredningsarbeidet benyttes standard metodikk, herunder Miljøverndepartementets veileder om konsekvensutredninger etter plan- og bygningsloven, Direktoratet for naturforvaltnings håndbøker og NVEs veiledere, der dette vurderes som hensiktsmessig.
· Det skal kort redegjøres for datagrunnlag og metoder som er benyttet for å vurdere virkningene av vindkraftverket. Dersom kunnskapsgrunnlaget om naturmangfold er mangelfullt, skal det gjennomføres feltbefaring som en del av utredningsarbeidet.
· Behovet for før- og etterundersøkelser for naturmangfold skal vurderes. Forskningsresultater og erfaringer fra etablerte vindkraftverk i inn- og utland bør innhentes ved vurderingen.
· Der det er gjennomført registreringer skal det oppgis dato for feltregistreringer og hvem som har utført feltarbeidet og artsregistreringene.
De som vil lese mer om søknaden og foreliggende KU finner dette på hjemmesida til NVE her.
Men det betyr ikke at vi bare kan ta det med ro i tiden framover. Vi må sørge for å være representert der arbeid skal utføres og i de nevnte samrådsgruppene som FK er pålagt å etablere. Kommende møte på Rolvsøya blir viktig nok som et slags oppstartsmøte.
I det videre arbeidet vil kommunen spille en viktig rolle som planmyndighet, ved bla revisjon av arealdelen til kommuneplanen. Her må både Bygdelaget og RV være på «hugget» og komme med innspill i både denne prosessen og prosessen omkring utarbeidelse av ny KU og søknad fra FK.
Du tror det ikke før du leser det
Ingrid og Børre Nordmark fra Tjedløya i Nordland har opplevd en stor urettferdighet og opplever at grunneierne er blitt rettsløse – grunneierne i Nord-Norge må vike på bekostning av reindrifta.
Les hele deres rystende historie her
Du tror det ikke….
Burde ikke denne ha vært lagt på FB under» Vi som ikke vil ha rein til Rolvsøy» det er ikke så mange den når fram til her og alle burde få vite hvilke krefter vi jobber mot.
Du tror det ikke….
Britt Randi, den er på FB og har vært der hele tiden.